Esbjörn (Assarssen) Hvide

Esbern var en berømt dansk høvding og fosterbror til Valdemar I den Store.

Han var muligens 51 år gammel da han giftet seg med Helena i sitt tredje ekteskap. Første gang var han gift med Holmfred og annen gang med Ingeborg. Hvem disse var vites ikke, kun navnene er kjent.

Esbern støttet kirken aktivt. Han bygde borgen i Kalundborg i 1170 og regnes som byens grunnlegger.

Til julegildet hos kong Knud den VI i Odense kom det dårlige nyheter. Sultan Saladin hadde året før (1187) erobret Jerusalem, og nå ba korsfarerrikene i Det Hellige Land om hjelp. Bønnen ble hørt: Esbern Snare, bror til biskop Absalon, holdt en manende tale og minnet krigerne på benkene om forfedrenes mot og bedrifter.

15 danske stormenn svor på stedet at de ville dra i korstog. De utrustet skip og satt kurs - mot Norge. Etter en lengre tids seilas mellom flere norske havner og en del drukkenskap i land seilte de igjen sydover. En del forliste i en kraftig storm, andre nådde frem til Frisland. Skipene ble solgt og korsfarerne dro over land til Venedig og derfra til sjøs over Middelhavet.

Men ved ankomsten i 1192 var det tredje korstoget avsluttet. Sultan Saladin hadde sluttet fred med Richard Løvehjerte, og de kristne hadde fått rett til ubevepnet å besøke de hellige steder i Palestina. Det gjorde så korsfarerne, hvoretter de vente hjem via Det Bysantiske Rike med deres innkjøpte relikvier.

Den "danske ære" ble imidlertid reddet av et par hundre landsmenn, som hadde reist raskere frem, og blandt flere andre eventyr deltok i den blodige erobringen av byen Akko.

Saxo: Om Esbern Snares advarsel til Valdemar om å avlegge lensed til keiseren (omkring 1208):

"[Esbern Snare sagde at man skulle tro] at han var ude på at lægge sit eget frie folk [libera gentis suæ], der ikke var vant til at bøje nakken for barbarer [barbari], under tyskernes usle åg [miserabilis Theuronicorum iugum] som sølle foragtede slaver. [...] Da det gik op for kongen, fortrød han at han ikke havde lyttet til de gode råd, men han erklærede, at selv om han godt kunne se, at han havde fået kniven for struben, ville han hellere selv miste livet end lade sit land [patria] miste friheden.

[Kejseren lovede imidlertid, at] hans søn og umiddelbare efterfølger på tronen ville det stå frit for at fraskrive sig de betingelser, der havde bundet hans far, for der skulle ikke være tale om et arveligt lydighedsforhold som skulle binde det danske folk [Danorum gens] for tid og evighed."

Gest. D. XIV.28.10, 15f. - Overs. P. Zeeberg Saxos Danmarkshistorie. Viborg 2000 / lat. udg. J. Olrik et al. Saxonis Gesta Danorum, Kbh. 1931. Venligst tilsendt Skræp af Adam Wagner.

Esbern døde på Sæbygård ved sjøen Tissø da han falt ned trappene der i 1204.